Den 3. mars arrangerte Den Nasjonale Støttegruppen etter 22. juli panelsamtalen "Kan ekstremisme forebygges?" på Kulturhuset i Oslo. Panelsamtalen tok for seg ekstremismekommisjonens rapport.
For ett år siden mottok regjeringen over 40 anbefalinger i NOU’en «Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet». Dette er en koloss av en rapport som handler om hvordan vi kan forebygge voldelig ekstremisme og bygge motstandskraft mot handlinger og holdninger som undergraver demokrati og menneskerettigheter. Når regjeringen om få uker legger fram sin Stortingsmelding om forebygging mot ekstremisme, blir det kjent hvordan politikerne vil følge opp.
Panelsamtalen ble moderert av Ulrikke Linge fra Pilar Kommunikasjon.
I panelet hadde vi:
Lisbeth var tydelig på at historiene til de berørte etter 22. juli er av stor verdi. Hun påpekte at både elever og lærere har stort utbytte av å delta på vitnesamtaler - og at vårt samarbeid med 22. juli-senteret og Raftostiftelsen derfor er med på å gjøre en forskjell. Lisbeth kunne også fortelle at det var veldig spennende å ha vært en del av ekstremismekomisjonen.
- Jeg var veldig nervøs for det første møtet vi skulle ha, men etter at vi kom i gang med arbeidet så roet nervene seg. Jeg tror det er veldig bra for rapporten at stemmene til de berørte av terror ble representert. At våre historier kommer ut til enda flere i Norge tror jeg at kan gjøre en forskjell, forteller Lisbeth.
Vil du lære mer om Støttegruppens samarbeid med Raftostiftelsen og 22. juli-senteret? Trykk på linkene for lese mer!
På tross av en alvorlig tematikk satt både smilene og latteren løst på Kulturhuset 3. mars.
Som nevnt innledningsvis så er ekstremismekommisjonens rapport svært omfattende. Med over 400 sider og 56 kapitler så rekker du ikke å snakke om hele rapporten. Kamzy var derfor tydelig på noe av det hun synes var viktigst.
- Arbeiderpartiet er tydelig på at det er noen arenaer som bør være både offentlig og for alle. Den norske fellesskolen er et klart eksempel på dette. Her møtes barn og unge med ulike bakgrunner og forutsetning. På tross av at de er ulike så skal de samarbeide, bli kjent med hverandre og bidra inn i et felles skolemiljø. Jeg tror ikke at løsningene på alle utfordringer ligger i skolen, men jeg tror samtidig at disse felles arenaene er veldig viktig i kampen mot utenforskap, forteller Kamzy.
Som samtalens største faglige alibi sier Claudia seg enig i at de felles arenaene er viktige. Claudia leder undervisningsdelen av DEMBRA, Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemitisme, og er tydelig på at elever trenger kunnskap for å kunne kjenne igjen konspirasjonsteorier og rasisme.
- Jeg vil si at det ikke bare var Lisbeth som var nervøs før de første møtene i ekstremismekommisjonen. Det var det nok mange av oss som var! Det var et stort stykke arbeid, og vi hadde mange gode samtaler. Det er veldig fint at vi fortsetter å holde i dette arbeidet for Stortingsmeldingen kommer snart og dette er en viktig samtale om en viktig rapport, forteller Claudia.
Rundt 40 stykker hadde møtt opp på Kulturhuset i Oslo for å få med seg denne samtalen. Vi ønsker å takke paneldeltakerne, Ulrikke Linge, Kulturhuset og alle de fremmøtte for et flott arrangement!
Om du ønsker det kan du lese mer om ekstremismekommisjonens rapport her:
