Hjem
/

Aktuelt

/
- Viktig med personlige fortellinger

- Viktig med personlige fortellinger

januar 31, 2025

Omkranset av ærverdige bygg, akkurat i utkanten av Bergen sentrum på Menneskerettighetenes Plass 1, holder Raftostiftelsen til. Stiftelsen ble opprettet i 1986, og har siden 1987 delt ut Rafto-prisen til personer og organisasjoner som står støtt i sitt forsvar av menneskerettighetene. I dag er Raftostiftelsen et av Norges 7 Freds- og menneskerettighetssentere. De jobber med undervisning for elever og kompetanseheving for lærere i Vestlandsregionen.

I 2022 begynte Raftostiftelsen en prosess der målet var å kunne formidle personlige fortellinger om 22. juli for elever og lærere på Vestlandet. Vi ønsket å finne ut mer om dette. Vi tok derfor en prat med undervisningsrådgiver ved Raftostiftelsen Marianne Støle-Nilsen og vitne Gunnhild Hodnekvam for å få vite mer om hvordan Raftostiftelsen jobber med personlige historier fra 22. juli.

Ønsker du vite mer om vitnesamtalene til Rafto, eller ønsker du selv å dele din personlige fortelling om 22. juli? Kontaktinfo finner du nederst i saken.

- Godt samarbeid med Støttegruppen

Marianne har bakgrunn som lærer på ungdomskolen, og jobbet der i ti år frem til 2017. Hun var også med på piloteringen av demokrativerkstedet for elever og lærere på Utøya i 2016, og har selv vært underviser på Utøya fra 2019. Siden april i år har hun vært undervisningsrådgiver i Raftostiftelsen, og holder tak i mange interessante undervisningsopplegg.

- I Raftostiftelsen underviser vi blant annet om demokrati og medborgerskap, kjønn og identitet og demokrati i praksis. Siden 2023 har vi undervist om 22. juli ved bruk av personlige fortellinger på Raftohuset i Bergen. Dette har vært mulig på grunn av et sterkt samarbeid med Støttegruppen. Nå er vi i en fase hvor vi har begynt å reise ut til skoler i Vestlandsregionen, slik at det blir enda enklere for vitner å fortelle lokalt.

Marianne forteller at de er svært opptatte av å skape trygge rammer for vitnene, slik at det skal oppleves både trygt og givende å fortelle sine historier.

- Gjennom vårt samarbeid med Støttegruppen fikk vi mange gode innspill til hvordan vi kunne gjøre samtalene så trygge som mulig for vitnene. Jeg er vitnekoordinator for de som vil være vitner, slik at de kun trenger å forholde seg til en person. For at vitnene ikke skal føle på et press til å delta så booker vi vitnene før vi booker skoler. Målet er at vi ikke plutselig står uten vitner, forteller Marianne.

- Veldig givende å få fortelle min historie

Gunnhild Hodnekvam fra Bergen overlevde terrorangrepet på Utøya den 22. juli 2011. Hun hadde tidligere undersøkt muligheten for å fortelle sin historie, men opplevde at det ble krevende å skulle reise til 22. juli-senteret eller Utøya for å fortelle. Da Raftostiftelsen kom på banen meldte hun derfor raskt sin interesse for å bidra.

- Jeg synes det er veldig givende og spennende å få muligheten til å fortelle min historie med Raftostiftelsen. Jeg opplever at vi blir godt ivaretatt. Raftostiftelsen har i tillegg en beredskapsavtale med en klinikk for krisepsykologi dersom det skulle være behov for det. I tillegg får vi honorar, som gjør det enklere å kunne delta, forteller Gunnhild.

Smilende jente foran et stort tre med høstfarger

Gunnhild Hodnekvam. Foto: Privat

Hun er også tydelig på at det er mange måter man kan fortelle sin historie på, og at man ikke trenger å være redd for å vise følelser. I tillegg roser hun Raftostiftelsen for at de er nøye i sitt arbeid med vitnene.

- I forkant av at jeg skulle være vitne hadde jeg to møter med Raftostiftelsen. Der fikk jeg fortelle min historie mens de noterte, slik at de på mange måter «ble kjent» med meg. I tillegg fikk vi avklart hvilke spørsmål jeg ville ha og hvilke jeg ikke vil svare på. Det gjør det mye tryggere for meg som vitne.

Har du behov for hjelp med noe som er tilknyttet dine opplevelser 22. juli? Sjekk vår side for medlemsstøtte for å finne mer informasjon.

- Tidsvitnene gir et unikt innblikk

Å lære om 22. juli er noe alle elever i den norske skolen skal – det står nemlig svært tydelig i læreplanen. Også Marianne er svært tydelig på hvorfor det er viktig å lære om 22. juli.

- 22. juli er utvilsomt en stor hendelse i norsk historie som det er viktig at vi kjenner til. Å undervise om 22. juli gir oss også muligheten til å ta tak i de store spørsmålene: «Hvordan kunne dette skje?» og «Hvordan kan vi sørge for at dette ikke skjer igjen?». Dette er store spørsmål som vi alle trenger å reflektere over.

For Marianne er det tydelig at vitnene gjør stort inntrykk på tilhørerne, både elever og lærere.

- Det blir mye sterkere inntrykk for de som hører på når de får servert en historie direkte fra kilden. De personlige historiene gir legitimitet. I en tid med alternative sannheter bidrar personlige fortellinger til oppklaringer og økt kunnskap, sier Marianne.

Gunnhild er enig i dette, og sier at hun er glad for at hun får så mange gode og varierte spørsmål fra elever når hun er vitne. Hun er også tydelig på at hun kan være seg selv når hun er vitne, og at det er lov å vise følelser.

- Det er viktig å vite at det er lov å vise følelser når man er vitne – man trenger ikke å undertrykke dem. Jeg gråter nesten alltid litt når jeg deler min historie, og det går helt fint! I tillegg får jeg også mange gode spørsmål som gjør at jeg tenker over min egen historie på nye måter. Det gjør at det egentlig blir ganske gøy! avslutter Gunnhild.

Ønsker du mer informasjon om vitnefortellingene hos Raftostiftelsen? Ta kontakt med Marianne Støle-Nilsen på mail:
marianne.stole-nilsen@rafto.no
eller les mer her: https://www.rafto.no/fortellinger-om-22-juli-2011

crossmenuarrow-right