22. juli-senteret kom på plass etter press fra Støttegruppen og AUF i 2015. På det tidspunktet var det egentlig tiltenkt å være et midlertidig informasjonssenter. Allerede første året merket de ansatte at både elever og lærer som besøkte senteret hadde så mange spørsmål at de trengte noe mer. De trengte å utvikle et undervisningsopplegg. Allerede i 2016 var det første undervisningsopplegget på plass, og fra 2017 kom det et offentlig mandat om å utarbeide et prosjekt med personlige fortellinger.
I dag er 22. juli-senteret et permanent minne- og læringssenter der personlige fortellinger er en viktig del av undervisningen om 22. juli for elever på ungdomsskolen og videregående, men også for lærere og lærerstudenter. Hvert år tar 22. juli-senteret imot flere 1000 elever. Mange av disse får også muligheten til å lytte til personlige fortellinger. Hvordan løser 22. juli-senteret dette viktige samfunnsoppdraget? Hvordan er det å være vitne? Vi har tatt en prat med Stine Furan, som er vitnekoordinator og fagansvarlig for undervisning på 22. juli-senteret, og to av vitnene som deler sine historier på senteret.
Ønsker du mer informasjon om hvordan du kan gå frem for å dele din historie? Du finner kontaktinfo til 22. juli-senteret nederst i saken!
Stine er rask til å fortelle oss at det er viktig for 22. juli-senteret at de klarer å gi den oppvoksende generasjonen et forhold til 22. juli. For som hun påpeker er det ingen elever i grunnskolen i dag med egne minner fra 22. juli 2011. En av nøklene for å få til dette er nettopp personlige fortellinger.
- Da vi skulle etablerer personlige fortellinger på 22. juli-senteret var Støttegruppen og AUF viktige i implementeringen. Vi samarbeidet også tett med Utøya AS, forskningsmiljøer og helsetjenesten for å lage best mulig pedagogisk opplegg med rammer og rutiner som ivaretar de som deler sine historier, forteller Stine.
Stine Furan har jobbet på 22. juli-senteret siden 2019. Foto: 22. juli-senteret.
På 22. juli-senteret legger de også mye vekt på at de personlige historiene blir dokumentert for ettertiden. Det er åpent for at alle berørte får sine historier spilt inn og arkivert. Dette er med på å sørge for at man også kan lære av personlig fortellinger langt inn i fremtiden. Når man ser å tilbakemeldingene fra elevene er det ikke vanskelig å se hvorfor dette er viktig.
- Opplegget med personlige fortellinger er det mest populære tilbudet på senteret. Vi får utrolig mange fine tilbakemeldinger fra både elever og lærere. Gjennom å høre direkte fra berørte, og ikke minst kunne stille de spørsmål de lurer på, kommer de mye tettere på det som skjedde 22. juli og konsekvensene for de berørte og samfunnet. Ekstremismekommisjonen løfter også personlige historier opp som et viktig forebyggende tiltak mot ekstremisme, sier Stine.
For å kunne gjennomføre opplegg med personlige fortellinger fra 22. juli er senteret avhengig av å ha berørte som er villige til å dele sine historier. Vi har snakket med to vitner som er tilknyttet 22. juli-senteret, og de snakker begge svært varmt om både opplegget og opplevelsene de har hatt på senteret.
Andreas er 45 år gammel og kommer fra Tønsberg. Han jobber på platebutikken Big Dipper rett ved Glasmagasinet i Oslo. Den 22. juli 2011 hadde Andreas akkurat vært på butikken og ventet på bussen ved Glassmagasinet sammen med sin datter da bomben gikk av i Regjeringskvartalet. Han opplevde å få en glassplate over seg, og ble skadet da han beskyttet datteren sin.
- Jeg fikk et kutt som blødde kraftig, og var nok en av de første som ankom legevakten. Jeg tenkte lenge at min historie kanskje ikke var så viktig sett opp mot andre historier fra 22. juli, men etter at jeg tilfeldigvis møtte Lena Fahre (Direktør ved 22. juli-senteret) på toget ble jeg etter hvert overtalt til å dele min historie på senteret.
I 2011 jobbet Andreas på platebutikken Big Dipper - det gjør han fortsatt. Foto: Privat.
Andreas sier at vitnene blir godt ivaretatt, og at opplegget på 22. juli-senteret er helproft. For Andreas har opplevelsen av å dele sin historie sammen med andre berørte på senteret vært utelukkende god, og han forteller at han har holdt kontakten med flere av de andre vitnene.
- Det å fortelle min historie sammen med andre berørte er rett og slett en hjertevarm opplevelse. Det er mektig å få være en del av det. Det er så mange sterke historier, og sterke mennesker som deler. Jeg var litt nervøs i forkant av første gangen jeg skulle dele min historie. Nervene forsvant raskt. Det å få møte elever som er så engasjerte, tydelig forberedte og med så mange gode spørsmål er fantastisk. Jeg har fått spørsmål som gjør at jeg har måttet reflektere over mine egne opplevelser igjen, og det er absolutt en del av bearbeidingen for min del. Jeg opplevde en sterk respekt for min historie fra senteret, andre berørte og elevene – jeg har skjønt at mitt perspektiv har en funksjon, forteller Andreas.
Vi samarbeider også med Raftostiftelsen i Bergen om personlige fortellinger fra 22. juli. Du kan lese mer om vårt samarbeid med Raftostiftelsen her.
Arne Okkenhaug er 58 år, jobber som psykiatrisk sykepleier, og har fortalt sin historie på senteret siden våren 2024. Arne mistet sønnen sin, Emil, på Utøya den 22. juli 2011.
- For meg så har det vært utrolig godt å kunne fortelle min historie. Det er en helt spesiell atmosfære på 22. juli-senteret. De ansatte er veldig dyktige, og det skaper en fin ro. Det gir en god anledning til å bidra med å løfte opp demokratiske verdier. Når jeg forteller min historie så forteller jeg om grusomhetene den 22. juli ved å holde frem Emil som et eksempel. Han var en av 77 fantastiske mennesker – som ville leve og som ville påvirke. Det å dele min historie til engasjerte elever er rett og slett en bearbeiding av sorgen.
Arne forteller at det er svært lydhøre og engasjerte elever på vitnesamtalene med 22. juli-senteret. Foto: Privat
Arne forteller videre at elevene som deltar på vitnesamtalene stiller spørsmål som gjør at han må reflektere over ting på nytt. Han er tydelig på at man som berørt får god hjelp til å navigere disse spørsmålene. Samtidig sier han at det er en stor fordel å være godt forberedt.
- Jeg har opplevd å få veldig mange gode spørsmål fra engasjerte elever. For eksempel om jeg er for eller mot dødsstraff. Jeg opplever at vi som er vitner vises en sterk tillit fra elever når de stiller så gode, men vanskelige spørsmål. Det gjør også stort inntrykk når elever kommer bort etterpå og sier takk for at jeg delte. Det å se så mange kloke og samfunnsengasjerte elever gir meg en sterk samfunnstro, forteller Arne.
Mange ble direkte berørt den 22. juli 2011. Derfor er det også svært mange personlige fortellinger om 22. juli, og dette mangfoldet er viktig å ivareta forteller Stine.
- Det er en styrke for vårt opplegg, og for minnearbeidet om 22. juli, at vi har et mangfold av personlige historier. Derfor ønsker vi at alle som er berørte skal få muligheten til å dele, uansett hvor i landet du bor. Det skal alltid være lav terskel for å kontakt oss. Vi ønsker selvfølgelig at enda flere vil dele sin historie, på senteret eller andre steder, men samtidig må det alltid være frivillig. Om du lurer på noe så skal du ikke nøle med å ta kontakt, avslutter Stine.
Her kan du å lese mer om 22. juli-senteret: https://www.22julisenteret.no/no/om-senteret
Har du spørsmål eller ønsker du å vite mer om hvordan du kan dele din historie fra 22. juli? Ta kontakt med Stine Furan på mail: stfu@22julisenteret.no
