Program og praktisk informasjon for årets minnemarkeringer i Regjeringskvartalet og på
Utøya.
Fra klokken 09:00 ved minnestedet utenfor Høyblokken.
Av sikkerhetsmessige hensyn vil vesker/bagasje bli gjennomsøkt før man slipper inn på
minnemarkeringen. Vi oppfordrer derfor til å ta med kun en enkel veske eller sekk.
Etter markeringen inviteres det til sosialt samvær kun for de etterlatte og direkte berørte i
kantinen R5.
10.40 - Avgang til Domkirken, for de som ønsker det.
22. juli-senteret vil holde åpent etter at minneseremonien er avsluttet.
Markering av 22. juli i Oslo domkirke kl. 11.00-12.00
Gudstjeneste i Oslo Domkirke
Prester: Domprost Pål Kristian Balstad og biskop Sunniva Gylver.
Tale ved Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung
Musikk/sang
Lystenning:
Lisbeth Røyneland – styreleder - Den Nasjonale Støttegruppen
Biskop Sunniva Gylver
Kamzy Gunaratnam – stortingsrepresentant, og overlevende fra Utøya
Statsminister Jonas Gahr Støre
Hanne Marie Pedersen-Eriksen - styreleder – Skeivt Kristent nettverk
Imam -
En av navnoppleserne 22.juli fra AUF
Nimrah Ramzan – nestleder i AUF
Ansvarlig arrangør: Oslo domkirke, i samarbeid med Den Nasjonale Støttegruppen og AUF.
I kirken er prester og diakon til stede gjennom hele dagen.
Det vil være åpne kirker en rekke steder i landet.
Minnesmerke på landsiden – Det vil stå blomster ved minnestedet fra formiddagen, slik at de som ønsker det kan ta en blomst og legge ned ved ønsket søyle.
Alle må være over med båt senest 15.30.
Markeringen starter kl. 16.00 i bakken på Utøya. Alle som ønsker å delta må melde seg på i påmeldingsportalen (se lenke nedenfor).
Ca. kl. 16.45 i Lysningen:
Alle er velkommen til å legge ned blomster og kranser.
I år vil Utøya være tilgjengelig i to dager.
Alle som ønsker å delta MÅ registrere seg gjennom denne lenken:
21.juli – Åpen dag https://event.checkin.no/132415/aapen-dag-utoeya
22.juli - https://event.checkin.no/132420/14-ars-minnemarkering-utoya-22-juli
Dette gjelder både 21. og 22. juli og kun berørte som er registrert og identifisert gjennom gyldig ID vil få tilgang til kaiområdet og Utøya disse to dagene.
Det vil være busstransport mellom Sundvolden Hotel og kaia hvor MS Thorbjørn og MS Dronning Tyra går i skytteltrafikk. Følgende tider gjelder:
Av sikkerhetsmessige hensyn vil all bagasje bli gjennomsøkt før ombordstigning i båten over.
Tilbud om båttransport til vanskelig tilgjengelige åsteder
Noen åsteder ligger vanskelig til, slik som pumpehuset og de bratteste terrengene på Utøya. Derfor har Utøya AS tilbudt at de som ønsker det kan fraktes med båt til «sitt sted». Dette må forhåndsvarsles til Anne Britt Fjellro - annebritt@utoya.no
Parkering
All parkering skjer ved Sundvolden Hotel, og det går skyttelbusser derfra til båten, og tilbake igjen.
Det vil kun være mulig å kjøre ned til brygga ved Utøya og parkere der for de med spesielt behov for dette. Vi ber de dette gjelder å ta kontakt i forkant med generalsekretær I Den Nasjonale Støttegruppen etter 22.juli Gro Lindstad – gro.lindstad@stottegruppen22juli.no
Bevertning
Det vil være mulig å få kjøpt kaffe, te, mineralvann og mat på Utøya.
Kollektivtransport fra Oslo og Gardermoen til Sundvolden
Se informasjon på Sundvolden hotell sine sider.
Mulighet for overnatting på Sundvolden hotell på egen bekostning
---------------------
Arrangører: AUF og Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli
Arrangementet på Utøya er i regi av AUF og Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli. Vi er til stede for de berørte.
Minnemarkeringen dekkes av NRK, NTB og TV2 i form av direkte sending i likhet med tidligere år.
Noen mindre justeringer av programmene kan forekomme.
Etter en lang og grundig prosess ble «En opprettholdelse» valgt som det permanente minnestedet i det nye regjeringskvartalet. Støttegruppen er involvert i det videre samarbeidet, nå som prosjektet beveger seg fra utvelgelse til gjennomføring. Nettopp derfor inviterte vi Kunst i offentlige rom (KORO) og Matias Faldbakken på vårt årsmøte i slutten av april. Der fortalte Faldbakken mer om hva han ønsket å formidle med «En opprettholdelse», samtidig som medlemmer fra Støttegruppen fikk anledning til å stille sine spørsmål direkte til kunstneren. Vi opplevde at det ble en veldig god og nyttig seanse, med innhold og utfyllende informasjon som resten av organisasjonen også burde få med seg.
I etterkant av årsmøtet sendte Støttegruppen skriftlige spørsmål til Faldbakken om hans motivasjon, møter med de berørte, og hva han håper minnestedet skal bety – for både nåværende og fremtidige generasjoner. Spørsmålene og hans fullstendige svar gjengis her:
- Jeg var ikke direkte berørt av terroren 22. juli, men det som skjedde sjokkerte meg dypt. Hendelsen endret flere perspektiver for meg som kunstner; jeg hadde i mange år jobbet mye med hvordan overskridende og ekstreme tankesett kan oppstå i et beskyttet samfunn som det norske. I tillegg hadde jeg lenge atelier et par stenkast unna regjeringskvartalet. Jeg gikk ofte forbi og så på de ulike fasene av nedriving og gjenoppbygging. Jeg var aldri personlig engasjert i Y-blokksaken, men da de skar ned Picassotegningen på endeveggen og plasserte den ut mot Akersgata i en stor støtterigg av stål, slo det meg at dette — som objekt, skulptur — uttrykte mye om brutaliteten i angrepet. Og om etterdønningene som i en årrekke gikk gjennom Norge. Ja, som fortsatt går gjennom Norge.
- Samtidig hadde den store riggen i seg en slags omsorg. Den uttrykte ivaretakelse. En gjenreisning, en opprettholdelse. Da konkurransen om minnested ble utlyst tenkte jeg at det var viktig at dette objektet ble med videre i diskusjonen, i en videreutviklet form.
Trykk her for å lese mer om valget av "En opprettholdelse":
- Da jeg meldte meg på, tenkte jeg litt mer abstrakt og ‘nasjonalt’ på oppgaven. Oppdraget var jo å lage et nasjonalt minnested. Men i løpet av forankringsarbeidet snudde motivasjonen min mer mot å ville lage det beste kunstverket jeg kunne TIL de som ble drept, og de berørte. Det var en direkte konsekvens av å møte representanter fra støttegruppa og høre historier fra overlevende og etterlatte, ansikt til ansikt.
- Samtalene med de berørte vil fortsette gjennom hele det praktiske arbeidet som begynner snart. Det viktigste samarbeidet gjenstår, blant annet i form av samskaping.
Mari Magnus og Trude Schjelderup Iversen fra KORO var også med for å svare på spørsmål fra medlemmer på årsmøtet. Matias Faldbakken i forgrunnen. Foto: Støttegruppen
- Jeg håper minnestedet og verket skal kunne bety flere ting på en gang. Stålriggen sier noe helt konkret om etterdønningene av bomba i regjeringskvartalet og nasjonens ‘ommøblering’ (både fysisk, emosjonelt og mentalt) som følge av angrepet. Mosaikken som riggen holder oppe er et landskapsbilde fra Utøya, det andre åstedet. Den sier kanskje noe mer allegorisk om situasjonen; riggen holder oppe noe som ikke har stemme, en monolittisk omfavnelse av det stemmeløse.
- Den lille vadefuglen som speiler seg i Tyrifjorden kan være et bilde på en skjør balanse man plutselig kan miste. Fuglen er både liten og enorm. En helt speilblank vannoverflate har et vakkert uendelighets-aspekt ved seg, men kan også signalisere noe skjebnesvangert, freden kan når som helst brytes.
- Den siden av riggen som vender ut mot Akersgata blir et malerisk relieff hvor den geometriske avstivningsrammen og en kraftig rødfarge får hovedrollen. Rødfargen har jeg både kalt hjerterød og ‘en sårflate’. Den kan også vise direkte til AUF og Arbeiderpartiet, de uttalte målene for terrorangrepet. Skulpturen står på en måte og roper ‘brutalitet’ og ‘omsorg’ på en og samme tid.
- Skulpturen vil ramme inn minnestedet, og jeg har valgt å holde plassen åpen, med benker i utkanten. Det er slik jeg har tenkt verdighet: At man skal få et pusterom, midt i byen, midt i maktens sentrum, hvor det er plass til å føle hva man vil. Dette er noen av mine egne motivasjoner, men alt kan selvfølgelig tolkes fritt.
Matias Faldbakken viser frem en modell av "En opprettholdelse". Foto: Vegard Kleven. © Matias Faldbakken / BONO / KORO
- Å jobbe med dette har vært ulikt alt annet jeg har gjort tidligere. Det har vært en utfordring å balansere alle hensynene. Minnestedet skal fungere for de som ble hardest rammet, men også for hele landet. Samt besøkende fra utlandet. Stedet skal minne om brutaliteten i angrepet og samtidig være vennlig og verdig. Verket skal si noe om motet som kom til syne den dagen. Alt arbeidet i årene etter. Og arbeidet som gjenstår. Kunstverket skal være politisk, men samtidig ikke ekskludere noen av den grunn. Og det skal fungere for ettertiden og de som etter hvert ikke husker angrepet.
- Som kunstner er det selvfølgelig umulig å lage noe som fungerer perfekt for absolutt alle. Jeg har tatt inn så mye jeg har kunnet i løpet av forankringsfasen, men samtidig prøvd å stole på at det er kraft nok i den første innskytelsen jeg fikk, som var å sette en steinmosaikk fra Utøya i en rigg fra regjeringskvartalet. Etter mange år som kunstner har jeg lært meg at man bør høre på slike innskytelser, de er gjerne innskytelser av en grunn.
Trykk her for å lese mer om hvordan Støttegruppen har bidratt i prosessen:
- Det er veldig vanskelig å si, fordi alle fortellinger forandrer seg over tid. Det som betyr noe i én æra kan bety noe annet i neste. Men skulpturen har en del ‘evighets-elementer’ i seg. Landskapsbilde med fugl er et klassisk motiv. Mosaikk er i seg selv en av de eldste og materielt sett mest holdbare billedformene vi har. Og et reisverk er faktisk også en slags ur-form; så lenge man har laget bygninger, har man hatt stillas.
- En åpen plass midt i en travel og brokete by er også en klassiker. Det oppleves sjelden som tomt, snarere tilgjengelig og rent. Et pusterom, som sagt, som de fleste også vil vite at er et rom for minnet etter 22. juli. Om man tenker på fine plasser nedover i Europa så er ofte de beste, synes jeg, de man har holdt åpne, uten for mange elementer som forteller hvordan man skal bevege seg.
- Jeg håper og tror at skulpturen og plassen vil kunne være noe å se på og oppleve i og for seg, selv etter at man må til bøkene for å finne historiene om det som skjedde. Verket blir en ny form i bybildet som blir vanskelig å komme utenom. Jeg håper også at den skal fylles med innhold og fortsette å virke. AUF kalte verket en marsjordre for demokratisk motstandsarbeid. Det likte jeg godt. Selv har jeg kalt den ‘på grensen til en protestplakat’. Den skal hjelpe oss å huske.
Datoen og navnene på de drepte kommer til å stå inngravert på skulpturen for alltid.
Med denne artikkelen ønsker vi å vise i mer detalj hva som har vært kunstnerens motivasjoner og tanker for minnestedet «En opprettholdelse». Håpet er at det kan bidra til refleksjon rundt minnestedets uttrykk og gi mer informasjon til de som ønsker det.
Som Faldbakken selv sier: «Som kunstner er det selvfølgelig umulig å lage noe som fungerer perfekt for absolutt alle.» Støttegruppen er, kanskje mer enn de fleste, vant med at det kan finnes mange ulike syn på både ferdigstilte og planlagte minnested. Vårt ønske er at vi kan bidra til fortsatt gode meningsutvekslinger om det permanente minnestedet i det nye regjeringskvartalet. Vi ser frem til den videre prosessen frem mot ferdigstillelse i 2026. Minnestedet i Regjeringskvartalet vil, sammen med 22.juli-senteret på samme plass, skape en viktig helhet med mulighet for både å besøke minnested og å besøke 22.juli-senteret.
Er du lærer og berørt av 22. juli?
Sammen med 22. juli-senteret og Det Europeiske Wergelandsenteret (EWC) ønsker vi å undersøke interessen for å delta på kurs for lærere som er berørt av 22. juli.
22. juli-senteret og EWC har lang erfaring med å arrangere kurs om 22. juli for både elever og lærere. Tidligere har de også gjennomført flere kurs for lærere som selv er berørte av 22. juli. Det har gått noen år siden det sist ble arrangert et slik kurs. Derfor ønsker vi nå å kartlegge hva slags interesse det er for å delta på denne type kurs igjen.
Ønsker du å vite mer om EWC og 22. juli-senteret? Du kan lese mer om EWC her, og om 22. juli-senteret her.
EWC kan fortelle at de fikk svært mange gode tilbakemeldinger fra kursdeltakerne på de tidligere kursene. I tillegg vet vi i Støttegruppen at det er mange lærere som opplever at det er vanskelig å undervise om 22. juli. Vi vet også at det er mange berørte som jobber som lærere, og at det heller ikke nødvendigvis er enklere å undervise om 22. juli når man selv er berørt.
Kunne du tenke deg å delta på kurs for lærere som er berørt av 22. juli? Send en mail før 1. juni til e-post: magnus.haakonsen@stottegruppen22juli.no.
I dette nyhetsbrevet kan du lese om:
Trykk her for å laste ned nyhetsbrevet:
10. juni 2022 ble Ekstremismekommisjonen oppnevnt av Regjeringen. Deres oppgave var å fremme anbefalinger for å forbedre landets evne til å forebygge radikalisering og fremvekst av ekstremisme. Ingen enkel oppgave på noe som helst vis. Ekstremismekommisjonen ble satt sammen av representanter fra tunge fagmiljøer, frivilligheten og direkte berørte etter terror. Deres arbeid ledet frem til Ekstremismekommisjonens rapport, som ble lagt frem 1. mars 2024. Siden da har Regjeringen holdt videre i dette arbeidet, og la 21. mars i år frem Stortingsmeldingen om forebygging av ekstremisme. Hva kommer egentlig frem i denne Stortingsmeldingen, og hvordan ser Støttegruppen på innholdet? Vi har tatt en prat med Støttegruppens leder, og medlem av Ekstremismekommisjonen, Lisbeth Røyneland for å få vite mer.
Har du lyst til å lese Stortingsmeldingen? Den finner du her!
Lisbeth er rask til å understreke at det har vært en omfattende prosess. Samtidig er hun klar på at det er viktig med god forankring og godt arbeid over tid med en slik rapport. Ikke minst har det vært spennende å være med på, kan Lisbeth fortelle.
- Det har vært veldig spennende å få være med på et så viktig arbeid. Kommisjonen var bredt sammensatt av medlemmer med forskjellige bakgrunner, og vi kunne lene oss mye på hverandre. Jeg opplever at vår stemme som direkte berørte av terror ble verdsatt i kommisjonen. I tillegg til møter og studieturer hadde kommisjonen åpne innspillsmøter. Der fikk jeg holde en presentasjon om Støttegruppen, som ble veldig godt mottatt.
Ekstremismekommisjonen bestod av representanter fra ulike fagmiljøer, frivilligheten og direkte berørte etter terror. Foto: Ekstremismekommisjonen
Da Stortingsmeldingen, som har fått navnet «Forebygging av ekstremisme - Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft", var Lisbeth og Tor Inge Kristoffersen på plass for å representere Støttegruppen. Støttegruppen ble tatt godt imot av Kultur- og Likestillingsminister Lubna Jaffrey. I tillegg har Stortingsmeldingen inkludert svært mange av forslagene til tiltak fra Ekstremismekommisjonens rapport.
- Det er veldig bra at Stortingsmeldingen har inkludert mange av forslagene fra Ekstremismekommisjonen. For Støttegruppens del er det veldig bra at de så tydelig har pekt på viktigheten av Støttegruppene, og at disse får midler til å gjennomføre sitt arbeid fra Regjeringen. I tillegg vil jeg trekke frem at Stortingsmeldingen fremhever utdanning. Støttegruppen er allerede involvert på utdanningsfeltet gjennom våre svært gode samarbeid med Utøya AS, Raftostiftelsen og 22. juli-senteret. Det er også veldig gledelig at Stortingsmeldingen legger opp til at det etableres et nasjonalt senter mot radikalisering og voldelig ekstremisme med oppstart fra 2026. Vi tror det er lurt å samle kompetanse, og at det kan gjøre det enklere å sikre gode samarbeid og effektiv kommunikasjon.
- I tillegg fastslår Stortingsmeldingen at det er fortsatt er viktig med internasjonale samarbeid om forebygging av ekstremisme. Støttegruppen har over lang tid samarbeidet med både EU og FN i arbeidet mot ekstremisme, og ser frem til å fortsette med det, forteller Lisbeth.
Her kan du lese mer om vårt samarbeid om vitnesamtaler med Raftostiftelsen og 22. juli-senteret.
Lisbeth Røyneland og Tor Inge Kristoffersen sammen med Kultur- og Likestillingsminister Lubna Jaffrey. Foto: Privat
Selv om Stortingsmeldingen inneholder mye som er positivt for Støttegruppen er det likevel flere momenter som må på plass. En av de er finansiering. Selv om Lisbeth er optimistisk er hun tydelig på at det må settes av midler til tiltakene om de skal kunne gjennomføres.
- Det er veldig viktig at Regjeringen og Stortinget jobber videre med innholdet i Stortingsmeldingen og sikrer at det kommer finansiering på plass. Uten midler blir det dessverre bare en melding med gode intensjoner og lite gjennomføring. Støttegruppen skal selvfølgelig følge opp dette, og allerede om 2 uker skal vi delta på høring i Stortinget. Vi vil fortsette å jobbe med våre samfunnsoppdrag på likepersonstøtte, utdanning og internasjonalt samarbeid. Vi tror denne Stortingsmeldingen kan være en god hjelp på veien, avslutter Lisbeth.
Den 3. mars arrangerte Den Nasjonale Støttegruppen etter 22. juli panelsamtalen "Kan ekstremisme forebygges?" på Kulturhuset i Oslo. Panelsamtalen tok for seg ekstremismekommisjonens rapport.
For ett år siden mottok regjeringen over 40 anbefalinger i NOU’en «Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet». Dette er en koloss av en rapport som handler om hvordan vi kan forebygge voldelig ekstremisme og bygge motstandskraft mot handlinger og holdninger som undergraver demokrati og menneskerettigheter. Når regjeringen om få uker legger fram sin Stortingsmelding om forebygging mot ekstremisme, blir det kjent hvordan politikerne vil følge opp.
Panelsamtalen ble moderert av Ulrikke Linge fra Pilar Kommunikasjon.
I panelet hadde vi:
Lisbeth var tydelig på at historiene til de berørte etter 22. juli er av stor verdi. Hun påpekte at både elever og lærere har stort utbytte av å delta på vitnesamtaler - og at vårt samarbeid med 22. juli-senteret og Raftostiftelsen derfor er med på å gjøre en forskjell. Lisbeth kunne også fortelle at det var veldig spennende å ha vært en del av ekstremismekomisjonen.
- Jeg var veldig nervøs for det første møtet vi skulle ha, men etter at vi kom i gang med arbeidet så roet nervene seg. Jeg tror det er veldig bra for rapporten at stemmene til de berørte av terror ble representert. At våre historier kommer ut til enda flere i Norge tror jeg at kan gjøre en forskjell, forteller Lisbeth.
Vil du lære mer om Støttegruppens samarbeid med Raftostiftelsen og 22. juli-senteret? Trykk på linkene for lese mer!
På tross av en alvorlig tematikk satt både smilene og latteren løst på Kulturhuset 3. mars.
Som nevnt innledningsvis så er ekstremismekommisjonens rapport svært omfattende. Med over 400 sider og 56 kapitler så rekker du ikke å snakke om hele rapporten. Kamzy var derfor tydelig på noe av det hun synes var viktigst.
- Arbeiderpartiet er tydelig på at det er noen arenaer som bør være både offentlig og for alle. Den norske fellesskolen er et klart eksempel på dette. Her møtes barn og unge med ulike bakgrunner og forutsetning. På tross av at de er ulike så skal de samarbeide, bli kjent med hverandre og bidra inn i et felles skolemiljø. Jeg tror ikke at løsningene på alle utfordringer ligger i skolen, men jeg tror samtidig at disse felles arenaene er veldig viktig i kampen mot utenforskap, forteller Kamzy.
Som samtalens største faglige alibi sier Claudia seg enig i at de felles arenaene er viktige. Claudia leder undervisningsdelen av DEMBRA, Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemitisme, og er tydelig på at elever trenger kunnskap for å kunne kjenne igjen konspirasjonsteorier og rasisme.
- Jeg vil si at det ikke bare var Lisbeth som var nervøs før de første møtene i ekstremismekommisjonen. Det var det nok mange av oss som var! Det var et stort stykke arbeid, og vi hadde mange gode samtaler. Det er veldig fint at vi fortsetter å holde i dette arbeidet for Stortingsmeldingen kommer snart og dette er en viktig samtale om en viktig rapport, forteller Claudia.
Rundt 40 stykker hadde møtt opp på Kulturhuset i Oslo for å få med seg denne samtalen. Vi ønsker å takke paneldeltakerne, Ulrikke Linge, Kulturhuset og alle de fremmøtte for et flott arrangement!
Om du ønsker det kan du lese mer om ekstremismekommisjonens rapport her:
Den 27. april avholder Den Nasjonale Støttegruppen etter 22. juli sitt årsmøte.
Årsmøtet er det høyeste organet i Den Nasjonale Støttegruppen etter 22. juli, og er derfor også det viktigste møtet i organisasjonen. På årsmøtet behandles budsjett, regnskap, årsberetning, virksomhetsplan og alle eventuelle innkomne forslag og vedtektsendringer. I tillegg avsluttes årsmøtet med valg av nytt nasjonalt styre.
I henhold til Støttegruppens vedtekter (se vedlagt i teksten under) varsles tidspunkt for årsmøtet på nettsidene.
Har du saker du ønsker årsmøtet skal behandle, eller forslag til vedtektene? Forslag må sendes inn til styret ved generalsekretæren innen lørdag 29.mars.
§ 4 ÅRSMØTET
§ 4.1 Årsmøtet er Støttegruppens øverste organ.
§ 4.2 Årsmøtet skal holdes årlig innen utgangen av april måned.
§ 4.3 Innkalling til årsmøtet skal bekjentgjøres på Støttegruppens hjemmeside med 8 ukers varsel.
§ 4.4 Innkalling og saksdokumenter skal sendes medlemmene to uker før årsmøtet finner sted. Utsendelse kan skje via e-post. Årsberetning, innkomne forslag og forslag til handlingsplan tilgjengeliggjøres på Støttegruppens nettside. Regnskap og budsjett gjøres tilgjengelig for deltagerne på årsmøtet.
§ 4.5 Saker som ønskes tatt opp på årsmøtet, må være styret i hende fire uker før årsmøtet.
Ønsker du å delta på årsmøtet? Påmelding skjer til Støttegruppens generalsekretær innen fredag 25.mars. Det vil også være mulig å delta digitalt. Hvis du ønsker digital deltagelse må det oppgis spesifikt.
Sted for årsmøte oppgis etter påmelding. Digital deltagelse gjøres ved utsendt lenke til de som melder seg på til dette.
Lurer du på hva som har vært bestemt på tidligere årsmøter? Du kan lese mer i våre årsmøtedokumenter. Årets årsmøtedokumenter kommer 12. april.
Usikker på hva slags regler som gjelder for deltakelse på årsmøtet? Les mer om det under paragraf 4 i våre vedtekter.
Har du spørsmål angående årsmøtet? Ønsker du å melde deg på som deltaker til årsmøtet? Ta kontakt med generalsekretær Gro Lindstad på mail: gro.lindstad@stottegruppen22juli.no
22. juli-senteret kom på plass etter press fra Støttegruppen og AUF i 2015. På det tidspunktet var det egentlig tiltenkt å være et midlertidig informasjonssenter. Allerede første året merket de ansatte at både elever og lærer som besøkte senteret hadde så mange spørsmål at de trengte noe mer. De trengte å utvikle et undervisningsopplegg. Allerede i 2016 var det første undervisningsopplegget på plass, og fra 2017 kom det et offentlig mandat om å utarbeide et prosjekt med personlige fortellinger.
I dag er 22. juli-senteret et permanent minne- og læringssenter der personlige fortellinger er en viktig del av undervisningen om 22. juli for elever på ungdomsskolen og videregående, men også for lærere og lærerstudenter. Hvert år tar 22. juli-senteret imot flere 1000 elever. Mange av disse får også muligheten til å lytte til personlige fortellinger. Hvordan løser 22. juli-senteret dette viktige samfunnsoppdraget? Hvordan er det å være vitne? Vi har tatt en prat med Stine Furan, som er vitnekoordinator og fagansvarlig for undervisning på 22. juli-senteret, og to av vitnene som deler sine historier på senteret.
Ønsker du mer informasjon om hvordan du kan gå frem for å dele din historie? Du finner kontaktinfo til 22. juli-senteret nederst i saken!
Stine er rask til å fortelle oss at det er viktig for 22. juli-senteret at de klarer å gi den oppvoksende generasjonen et forhold til 22. juli. For som hun påpeker er det ingen elever i grunnskolen i dag med egne minner fra 22. juli 2011. En av nøklene for å få til dette er nettopp personlige fortellinger.
- Da vi skulle etablerer personlige fortellinger på 22. juli-senteret var Støttegruppen og AUF viktige i implementeringen. Vi samarbeidet også tett med Utøya AS, forskningsmiljøer og helsetjenesten for å lage best mulig pedagogisk opplegg med rammer og rutiner som ivaretar de som deler sine historier, forteller Stine.
Stine Furan har jobbet på 22. juli-senteret siden 2019. Foto: 22. juli-senteret.
På 22. juli-senteret legger de også mye vekt på at de personlige historiene blir dokumentert for ettertiden. Det er åpent for at alle berørte får sine historier spilt inn og arkivert. Dette er med på å sørge for at man også kan lære av personlig fortellinger langt inn i fremtiden. Når man ser å tilbakemeldingene fra elevene er det ikke vanskelig å se hvorfor dette er viktig.
- Opplegget med personlige fortellinger er det mest populære tilbudet på senteret. Vi får utrolig mange fine tilbakemeldinger fra både elever og lærere. Gjennom å høre direkte fra berørte, og ikke minst kunne stille de spørsmål de lurer på, kommer de mye tettere på det som skjedde 22. juli og konsekvensene for de berørte og samfunnet. Ekstremismekommisjonen løfter også personlige historier opp som et viktig forebyggende tiltak mot ekstremisme, sier Stine.
For å kunne gjennomføre opplegg med personlige fortellinger fra 22. juli er senteret avhengig av å ha berørte som er villige til å dele sine historier. Vi har snakket med to vitner som er tilknyttet 22. juli-senteret, og de snakker begge svært varmt om både opplegget og opplevelsene de har hatt på senteret.
Andreas er 45 år gammel og kommer fra Tønsberg. Han jobber på platebutikken Big Dipper rett ved Glasmagasinet i Oslo. Den 22. juli 2011 hadde Andreas akkurat vært på butikken og ventet på bussen ved Glassmagasinet sammen med sin datter da bomben gikk av i Regjeringskvartalet. Han opplevde å få en glassplate over seg, og ble skadet da han beskyttet datteren sin.
- Jeg fikk et kutt som blødde kraftig, og var nok en av de første som ankom legevakten. Jeg tenkte lenge at min historie kanskje ikke var så viktig sett opp mot andre historier fra 22. juli, men etter at jeg tilfeldigvis møtte Lena Fahre (Direktør ved 22. juli-senteret) på toget ble jeg etter hvert overtalt til å dele min historie på senteret.
I 2011 jobbet Andreas på platebutikken Big Dipper - det gjør han fortsatt. Foto: Privat.
Andreas sier at vitnene blir godt ivaretatt, og at opplegget på 22. juli-senteret er helproft. For Andreas har opplevelsen av å dele sin historie sammen med andre berørte på senteret vært utelukkende god, og han forteller at han har holdt kontakten med flere av de andre vitnene.
- Det å fortelle min historie sammen med andre berørte er rett og slett en hjertevarm opplevelse. Det er mektig å få være en del av det. Det er så mange sterke historier, og sterke mennesker som deler. Jeg var litt nervøs i forkant av første gangen jeg skulle dele min historie. Nervene forsvant raskt. Det å få møte elever som er så engasjerte, tydelig forberedte og med så mange gode spørsmål er fantastisk. Jeg har fått spørsmål som gjør at jeg har måttet reflektere over mine egne opplevelser igjen, og det er absolutt en del av bearbeidingen for min del. Jeg opplevde en sterk respekt for min historie fra senteret, andre berørte og elevene – jeg har skjønt at mitt perspektiv har en funksjon, forteller Andreas.
Vi samarbeider også med Raftostiftelsen i Bergen om personlige fortellinger fra 22. juli. Du kan lese mer om vårt samarbeid med Raftostiftelsen her.
Arne Okkenhaug er 58 år, jobber som psykiatrisk sykepleier, og har fortalt sin historie på senteret siden våren 2024. Arne mistet sønnen sin, Emil, på Utøya den 22. juli 2011.
- For meg så har det vært utrolig godt å kunne fortelle min historie. Det er en helt spesiell atmosfære på 22. juli-senteret. De ansatte er veldig dyktige, og det skaper en fin ro. Det gir en god anledning til å bidra med å løfte opp demokratiske verdier. Når jeg forteller min historie så forteller jeg om grusomhetene den 22. juli ved å holde frem Emil som et eksempel. Han var en av 77 fantastiske mennesker – som ville leve og som ville påvirke. Det å dele min historie til engasjerte elever er rett og slett en bearbeiding av sorgen.
Arne forteller at det er svært lydhøre og engasjerte elever på vitnesamtalene med 22. juli-senteret. Foto: Privat
Arne forteller videre at elevene som deltar på vitnesamtalene stiller spørsmål som gjør at han må reflektere over ting på nytt. Han er tydelig på at man som berørt får god hjelp til å navigere disse spørsmålene. Samtidig sier han at det er en stor fordel å være godt forberedt.
- Jeg har opplevd å få veldig mange gode spørsmål fra engasjerte elever. For eksempel om jeg er for eller mot dødsstraff. Jeg opplever at vi som er vitner vises en sterk tillit fra elever når de stiller så gode, men vanskelige spørsmål. Det gjør også stort inntrykk når elever kommer bort etterpå og sier takk for at jeg delte. Det å se så mange kloke og samfunnsengasjerte elever gir meg en sterk samfunnstro, forteller Arne.
Mange ble direkte berørt den 22. juli 2011. Derfor er det også svært mange personlige fortellinger om 22. juli, og dette mangfoldet er viktig å ivareta forteller Stine.
- Det er en styrke for vårt opplegg, og for minnearbeidet om 22. juli, at vi har et mangfold av personlige historier. Derfor ønsker vi at alle som er berørte skal få muligheten til å dele, uansett hvor i landet du bor. Det skal alltid være lav terskel for å kontakt oss. Vi ønsker selvfølgelig at enda flere vil dele sin historie, på senteret eller andre steder, men samtidig må det alltid være frivillig. Om du lurer på noe så skal du ikke nøle med å ta kontakt, avslutter Stine.
Her kan du å lese mer om 22. juli-senteret: https://www.22julisenteret.no/no/om-senteret
Har du spørsmål eller ønsker du å vite mer om hvordan du kan dele din historie fra 22. juli? Ta kontakt med Stine Furan på mail: stfu@22julisenteret.no
Støttegruppen etter 22. juli lyser herved ut en stilling som fagrådgiver. Stillingen vi tilbyr skal styrke og koordinere formidlingsarbeidet vårt i partnerskap med 22. juli-senteret, og med andre freds- og menneskerettighetssentre. Du vil få ansvar for å utvikle modeller, mål og nye plattformer for samarbeid, som kan løfte vitnenes historier ut til nye grupper i hele landet. Du vil bidra til å rekruttere berørte etter 22.juli, som er villige til å ta på seg den krevende oppgaven som tidsvitne, og være deres kontaktperson og støttespiller. Du vil jobbe fram nye og forsvarlige måter å bringe historiene ut til skoleungdom og deres lærere, gjennom samarbeid med pedagogiske fagmiljøer ved de regionale freds- og menneskerettighetssentrene.
Stillingen som fagrådgiver blir helt sentral for den videre utviklingen av formidlingsarbeidet som våre tidsvitner bidrar med. Vi tror at du er opptatt av god formidling, liker å jobbe selvstendig, men at du også er en god relasjonsbygger. Vi tror du er trygg, tillitsvekkende og lett å samarbeide med. Vi tror du er samfunnsbevisst, lydhør og åpen for andres perspektiver.
Hos oss vil du få mulighet til å bli del av et spennende faglig fellesskap og jobbe innovativt med undervisning og formidling knyttet til terrorangrepet 22. juli 2011.
Les mer eller søk på stillingen her: https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=394058948
I dette nyhetsbrevet kan du lese om:
