Hverken parforhold eller foreldrerollen kan sies å være for pyser. Selv om det å få barn eller å finne noen å dele livet med er noe av det fineste i verden, så kommer det ikke uten utfordringer – kanskje spesielt for de som har traumatiske opplevelser bak seg. Dette er også bakgrunnen for at Lena Holm Berndtsson tidligere i år holdt innledning for nesten 100 overlevende etter 22. juli på overlevendesamling.
Lena er direktør i Bufetat Øst, og er spesialist på barn og unges psykiske helse. Hun er også familieterapeut og mekler i konflikter mellom foreldre. Stadig flere overlevende etter 22. juli er i den såkalte «etableringsfasen». Da er det ikke rart at Lenas foredrag ble svært godt tatt imot av deltakerne på overlevendesamling. I denne artikkelen får du noen tips og lenker videre til videoer som går nærmere inn på temaet.
Flere tips til hvordan snakke med barn i barneskolealder: https://www.bufdir.no/foreldrehverdag/skolebarn/kommunikasjon--du-og-barnet/
Når vi tar en prat med Lena forteller hun at noe av det hun var opptatt av at tilhørerne skulle sitte igjen med var at det fortsatt er håp selv om man gjør feil og ting kan være vanskelig. I tillegg var det viktig å gå inn med en ydmyk holdning ifølge Lena.
- Det var viktig for meg å være tydelig på at jeg på ingen måte har erfart det samme som dere. Samtidig kan jeg forstå at mye kan være vanskelig. Det er ingen overlevende som har helt samme historie eller helt samme utgangspunkt. Likevel tror jeg at selv om det ikke er lett så er det alltid håp.
Lena er også tydelig på at det er helt normalt å ha ulike reaksjoner i hverdagen.
- Det er på ingen måte uvanlig å ha reaksjoner i hverdagen når man har opplevd noe traumatisk. Disse reaksjonene kommer også når man er i et parforhold eller i en foreldrerolle. Det er vanskeligere å regulere seg selv når man må ta hensyn til flere. Slik er det også om man får mindre tid til søvn eller andre regulerende faktorer. Da er det viktig å huske at det kan føre dere nærmere om dere kan snakke om disse reaksjonene.
Har du behov for hjelp eller støtte i hverdagen? Les om vår medlemsstøtte her.
Ja, men hvordan skal vi egentlig snakke med partneren om traumer fra 22.juli? Lena forteller at det, dessverre, ikke finnes noen universelle svar her. Samtidig vil det naturlig nok også variere fra forhold til forhold. Likevel finnes det noen gode tips å ta med seg.
- Det som er «fint» med å ha en reaksjon overfor partneren sin er at det kan invitere til en god samtale. Her er det viktig å huske på at man må ha tilstrekkelig tid og energi til å ta samtalen. Husk at det er lov å si "dette skal vi snakke om, men jeg har ikke energi til det akkurat nå". Eller "Jeg lover å ta det opp når jeg er klar" for eksempel. Slik kan man vente til fredstid før man tar opp igjen samtalen.
Flere tips til hvordan snakke med barn i barnehagealder: https://www.bufdir.no/foreldrehverdag/smabarn/kommunikasjon---du-og-barnet/
Lena forteller videre at mange gode samtaler starter med «unnskyld».
- Å starte med et unnskyld kan være avvæpnende, og føre til en fredeligere samtale. Samtidig må man huske at unnskyldningen må være genuin, hvis ikke kan den ha helt motsatt effekt. Det er også viktig for oss å føle at unnskyldningen vår blir godt tatt imot – det er heller ingen som ønsker å gå rundt å si unnskyld hele tiden uten å få det samme tilbake, oppsummerer Lena.
I tillegg nevner Lena at det er viktig å huske på at din versjon ikke nødvendigvis er den eneste riktige sannheten, og at det kan være lurt å snakke fra et «jeg»-perspektiv.
Flere tips til deg i foreldrerollen: https://www.bufdir.no/foreldrehverdag/a-vare-foreldre/foreldrerollen/
Når man snakker med barn må man ta en litt annen rolle enn når man snakker med partneren, ifølge Lena.
- Når du som voksen snakker med barn så må du ta et større ansvar for samtalen. Derfor er det også enda viktigere at du selv har pustet godt ut og er klar for samtalen. Likevel kan det også her være lurt å vise til konkrete reaksjoner, og ta man tar ansvar for dem. «Her gjorde mamma/pappa noe dumt», «Jeg ble litt sint» er eksempler på setninger som kan forklare reaksjonene dine til barnet, og det er viktig at du deretter anerkjenne følelsene som din reaksjon skapte hos barnet, sier Lena.
Flere tips til hvordan snakke med ungdom: https://www.bufdir.no/foreldrehverdag/ungdom/utvikling-selvfolelse-og-kommunikasjon/
Det er også alltid viktig at man har gjort seg noen tanker rundt hvor mye man selv trenger å fortelle barnet om hva man har opplevd, og hvor mye detaljer man skal gi. Her er det lurt å heller la barnet spørre om hva det lurer på, fordi man må alltid sette det barnet lurer på over det du selv har behov for å dele, forteller Lena.
- Siden det kan være vanskelig å vurdere hvor detaljert man skal være når man forteller barn om 22. juli så kan det heller være lurt å la barna spørre om hva de lurer på, og at du svarer ærlig, men samtidig tilpasset barnets alder og sårbarhet. Du kan være ærlig uten å fortelle for mange detaljer. Om barnet for eksempel spør «så du noen døde?», så kan du trygt svare «Ja, og det var skummelt, og da ble jeg lei meg» istedenfor å gå detaljert inn i hvordan det var, avslutter Lena.
Lær mer om par- og familieliv: https://www.bufdir.no/foreldrehverdag/a-vare-foreldre/samliv-og-familie/
